I dag har jeg hatt min værste dag så langt i år.. En sånn dag som alle har, men det virker ekstra ille fordi det er JEG som måtte oppleve den..
Det startet med at vekkerklokka ringte aaaaaalt for sent (eller var det jeg som slumret i timesvis?) og at jeg ikke rakk og vaske håret i dag tidlig. Jeg har altså gått rundt og følt meg som en skitten hulder mesteparten av dagen. Jeg HATER å ikke få vasket håret, selv om alle jeg spurte (ja, jeg har gått og spurt omtrent alle jeg møter om håret mitt ser fett ut) sa at det så greit ut. Gjentar: hater det. Også skulle jeg ha fremføring i sosiologi på toppen av alt. Vel, jeg satt på med mamma til Økern og ble sinnsykt kvalm på veien siden jeg satt og leste presentasjonen min om igjen og om igjen minst hundre ganger. Vel, så gikk jeg til t-banen. Jeg rakk den faktisk og da trodde jeg at kanskje denne dagen ikke ville bli så ille likevel. Fail!
Vel, fremføringen gikk greit nok den altså men jeg følte meg dum der jeg sto med det forferdelige håret mitt. Kunne ikke vente med å slutte så jeg kunne dra hjem og hoppe i dusjen. Etter timen fant jeg ut at venninna mi, som jeg forløpig låner skap av siden en eller annen idiot stjal låsen min, var på en innovation camp eller hva det nå enn het. Jeg fikk altså ikke ut bøkene mine. Hun kommer ikke i morgen heller, så da sliter jeg. Kommer til å få en feit anmerkning i norsken for å glemme bok pluss at jeg ikke får gjort leksa. Vel, uansett gikk jeg til mattetimen etter det korte friminuttet der jeg satt ensom i gangen og sutret ved skapet. Mattetimen sneglet seg avgårde og likninger er helt klart ikke min favoritt.
Så stod engelsk for tur, og da fikk vi en fantastisk oppgave om utlendinger i UK. Fantastisk, presentasjon på 7-10 minutter, I love.. Not. Det blir verre. Så dro jeg hjem, uten mp3-spiller for den glemte jeg hos kjæresten på søndag. En kjedelig t-banetur uten musikk. Jeg spurtet til det som gikk 16 over 1, nor jeg ikke skulle gjort. Jeg hadde nemlig glemt mitt kjære månedskort og lommeboka hjemme, og da måtte det jo naturligvis være billettkontroll i dag av alle dager da. 900 kroner rett i søpla. Gjett hvem som skal skaffe seg personlig månedskort nå, sånn at jeg bare behøver å betale 50 kroner hvis jeg glemmer det. Hadde jeg vært litt treigere hadde jeg ikke rukket den, og hadde jeg husket kommeboka hadde jeg satt meg på en annen vogn for å komme nærmere senteret for litt shopping. Det har jeg hvertfall ikke råd til nå. Pokker ta meg og uflaksen min.
Når jeg kom hjem fikk jeg melding av min kjære at han ikke kunne møte meg på fredag (da har vi vært sammen i 1 måned og det skal liksom feires da) fordi han skulle på hytta. Jeg kan jo ikke bli med heller, for vi skal feire bursdagen til mamma på lørdag.
Jeg glemte pennalet mitt på skolen, og det ligger jo ikke i skapet så da ser jeg nok ikke det igjen.
Klokka er bare 5 enda, og jeg gruer meg til å se hva resten av dagen vil bringe :(
Akkurat i dag synes jeg veldig synd på meg selv...
Det startet med at vekkerklokka ringte aaaaaalt for sent (eller var det jeg som slumret i timesvis?) og at jeg ikke rakk og vaske håret i dag tidlig. Jeg har altså gått rundt og følt meg som en skitten hulder mesteparten av dagen. Jeg HATER å ikke få vasket håret, selv om alle jeg spurte (ja, jeg har gått og spurt omtrent alle jeg møter om håret mitt ser fett ut) sa at det så greit ut. Gjentar: hater det. Også skulle jeg ha fremføring i sosiologi på toppen av alt. Vel, jeg satt på med mamma til Økern og ble sinnsykt kvalm på veien siden jeg satt og leste presentasjonen min om igjen og om igjen minst hundre ganger. Vel, så gikk jeg til t-banen. Jeg rakk den faktisk og da trodde jeg at kanskje denne dagen ikke ville bli så ille likevel. Fail!
Vel, fremføringen gikk greit nok den altså men jeg følte meg dum der jeg sto med det forferdelige håret mitt. Kunne ikke vente med å slutte så jeg kunne dra hjem og hoppe i dusjen. Etter timen fant jeg ut at venninna mi, som jeg forløpig låner skap av siden en eller annen idiot stjal låsen min, var på en innovation camp eller hva det nå enn het. Jeg fikk altså ikke ut bøkene mine. Hun kommer ikke i morgen heller, så da sliter jeg. Kommer til å få en feit anmerkning i norsken for å glemme bok pluss at jeg ikke får gjort leksa. Vel, uansett gikk jeg til mattetimen etter det korte friminuttet der jeg satt ensom i gangen og sutret ved skapet. Mattetimen sneglet seg avgårde og likninger er helt klart ikke min favoritt.
Så stod engelsk for tur, og da fikk vi en fantastisk oppgave om utlendinger i UK. Fantastisk, presentasjon på 7-10 minutter, I love.. Not. Det blir verre. Så dro jeg hjem, uten mp3-spiller for den glemte jeg hos kjæresten på søndag. En kjedelig t-banetur uten musikk. Jeg spurtet til det som gikk 16 over 1, nor jeg ikke skulle gjort. Jeg hadde nemlig glemt mitt kjære månedskort og lommeboka hjemme, og da måtte det jo naturligvis være billettkontroll i dag av alle dager da. 900 kroner rett i søpla. Gjett hvem som skal skaffe seg personlig månedskort nå, sånn at jeg bare behøver å betale 50 kroner hvis jeg glemmer det. Hadde jeg vært litt treigere hadde jeg ikke rukket den, og hadde jeg husket kommeboka hadde jeg satt meg på en annen vogn for å komme nærmere senteret for litt shopping. Det har jeg hvertfall ikke råd til nå. Pokker ta meg og uflaksen min.
Når jeg kom hjem fikk jeg melding av min kjære at han ikke kunne møte meg på fredag (da har vi vært sammen i 1 måned og det skal liksom feires da) fordi han skulle på hytta. Jeg kan jo ikke bli med heller, for vi skal feire bursdagen til mamma på lørdag.
Jeg glemte pennalet mitt på skolen, og det ligger jo ikke i skapet så da ser jeg nok ikke det igjen.
Klokka er bare 5 enda, og jeg gruer meg til å se hva resten av dagen vil bringe :(
Akkurat i dag synes jeg veldig synd på meg selv...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar